9. november 2007
Yuna og Tidus
Han hadde alltid syntes hun var pen, og de hadde ofte småjattet på nettet. Aldri noen seriøs samtale av noe slag. Mest tøysing uten rot i virkeligheten.
Helt til det viste seg at de hadde en sjelden ting til felles. Og en til. Og enda en til.
Det begynte å gå opp for han at hun var bedre enn han hadde trodd, og hun ble plutselig enda penere enn hun hadde vært.
Det ble mer interessant nå. De skriver til hverandre kontinuerlig. Nye mailer tikker inn oftere enn reklamen man får i posten. Men fremdeles med en pur vennskaplig tone.
Hun legger han til på msn.
Hun spurte aldri om noen adresse. Den hadde hun funnet selv. Hun sjekket han opp på nettet.
Han likte det. Han likte oppmerksomheten og initiativet.
Men han turde ikke tro hun var interessert i mer enn en litt mer kontinuitiv prat enn alle brevene.
De snakker en liten stund før han må dra. Eller hun må dra. En av de måtte dra.
Dagen etter er hun ikke på msn. Eller på internett i det hele tatt. Det viser seg at hun hadde flyttet og blir uten i noen uker. En fin og dum ting på en gang. For da får de ikke pratet like mye, men til gjengjeld så bor hun i byen nå, og ikke langt borte på en øy.
Han bestemmer seg for å gjengjelde detektivtrikset hun dro på han noen dager i forveien, og søker opp telefonnummeret hennes på internett. Han sender en liten melding på morgenkvisten mens han sitter og kobler et styreskap på jobben. Hun svarer at hun allerede hadde lagret han og et smilefjes.
Og spillet begynner.
De har sendt meldinger i 4 dager nå. Hele dagen, fra morgen til kveld. Men med mye venting. Mye pirring. Det kan gå 1 minutt mellom et svar, og det kan gå en time. De erter hverandre med ventetidene.
Tonen begynner å bli litt flørtete nå. De forteller hverandre hvor lenge det er siden de sist kysset noen, og hvilke filmer de skal se sammen. De skal se den romantiske først. Så den sexye.
Hun biter også, sier hun når han sier han biter.
De er mer lik nå enn de var for noen dager siden.
Men fremdeles er det spennende. Mer spennende nå enn da.