La meg bare få si det med én gang.
Jeg hater modeller.
Jeg kan ærlig talt ikke komme på noe mer ubrukelig enn akkurat det yrket, om man skal kalle det for noe slikt. De skal fange oppmerksomhet slik at vi bruker penger på oppdragsgiveren. Gjerne med det verst tenkelige "stikk-den-svære-kuken-din-i-ræva-mi-NÅ"-blikket du kan tenke deg, med dertilhørende dyriske positur. Lollipop på tilbud, dere. Se hvor hun slikker på den. Den er sikkert veldig god.
Jeg smiler når modeller forherliger seg selv med å fortelle om kunsten de bedriver. Kunst.
Om noen tør å konfrontere de med at den eneste nytten de utgjør er å tukle med menns aller mest primitive innstinkter så forstiller de seg et "nææh, det er det verste jeg har hørt.er det sant?"-blikk, og akkopagnerer med hvor støtt de blir av tanken på at menn blir kåt av bildene deres.
Vel, ignorance is bliss.
Det er kanskje hardt å innse slikt.
Nå for tiden ramler frøken Norge-sirkuset over oss som et takras også. Med overskrifter, badedraktposeringer, blunkende øyner. Alt drapert i en ekstrem eksponeringsfetish.
Det hele fremstår som en morbid parodi på en god, gammeldags hundeutstilling.
Alt de bryr seg om er å sanke stemmer. MSN-nick, nettbyprofiler og tja, egentlig overalt de kan komme til, skal det mases om stemmer. Æsj.
Og om du spør de hvorfor de meldte seg på? "Venninnene deres oppfordret de". My ass. Men selvsagt, de "respekterer" meningene til alle andre som er uenige med slike dukkekonsepter. Det er best å være politisk korrekt, vet dere.
Dobbel-æsj.
Jeg blir kvalm av denne substansløsheten og bekreftelsestrangen.
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
