Igjen.
Tenker jeg på deg.
Igjen.
Før trodde jeg at jeg ville ha deg bare fordi jeg ikke kunne få deg. Men jeg vet jeg kan få deg. Jeg har jo hatt deg. Iallefall i noen få dager. De dagene jeg kunne ha deg.
Jeg husker godt når jeg kjørte fra flyplassen. Jeg ble overrasket over hvor mye jeg savnet deg. Det gikk opp for meg med én gang. Noe kom til å forbli tomt i meg. En slags skygge av deg.
Hvorfor må du være så forbanna bra? Hvorfor må du gjøre alle andre uinteressante? Hvorfor må du haunte tankene mine hver eneste dag?
Dumme spørsmål. Jeg vet svarene.
Du er definisjonen på det jeg vil ha.
Og du vil ha meg.
Vel. Neste år får vi hverandre.
Det har jeg lovet meg.
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
