Det knirker i trappene på veien ned.
Dårlig tegn.
Det knirker i dørhåndtaket.
Dårlig tegn det også.
Døren ser ut til å være i tvil om den har lyst til å åpne seg eller ikke, men den bestemmer seg til slutt for å gi etter og glir sakte innover
All knirkingen og dørens nøling blir straks forståelig når uteluften slår han i ansiktet som en bitch slap. Nå har definitivt plussgradene og de nærmeste slektningene på den énsifrede minusskalaen dratt sin kos. Og litt til.
Han bestemmer seg for å teste om det er noe hold i vikingblodet sitt og tar steget ut i kulden.
Stilongs: Check. Hetten tett rundt hodet: Check. Ørevarmere: Doublecheck.
Ørevarmere som spiller musikk og drar med seg bevisstheten til samme kosen hvor plussgradene akkurat nå befinner seg.
Han hører på yndlingsartisten sin mens han trasker nedover åsen. Nei, han lytter.
Han lytter til alle låtene om tusen, om engler, om tapt fortid og bitterhet satt i system.
Han elsker hvert ord, hver basstromme og melodien fungerer som sjokoladesaus på velværesansene hans.
Mellom sangene hører han hvor snøen under skoene også knirker i dag. Hvert steg blir til to knirk. Hel, tå, hel, tå.
For hvert tyvende skritt blir han forbigått av skyggen sin når han passerer under gatelyktene. Det er helt mørkt ute og så tidlig at ingen andre ting er ute og beveger seg.
Desto flere lys i omgivelsene, desto flere små glimt.
Han har sett dette fenomenet siden så lenge han kan huske, men akkurat nå ble han plutselig oppmerksom på hvor vakkert det er.
Når snøen er iskald og krystallene som dannet den fremdeles er uberørt.
Når alle lysene danser med snøekrystallene for å lage bittesmå diamanter som skinner og skinner.
Over broen og litt til så er han fremme.
Dårlig tegn.
Det knirker i dørhåndtaket.
Dårlig tegn det også.
Døren ser ut til å være i tvil om den har lyst til å åpne seg eller ikke, men den bestemmer seg til slutt for å gi etter og glir sakte innover
All knirkingen og dørens nøling blir straks forståelig når uteluften slår han i ansiktet som en bitch slap. Nå har definitivt plussgradene og de nærmeste slektningene på den énsifrede minusskalaen dratt sin kos. Og litt til.
Han bestemmer seg for å teste om det er noe hold i vikingblodet sitt og tar steget ut i kulden.
Stilongs: Check. Hetten tett rundt hodet: Check. Ørevarmere: Doublecheck.
Ørevarmere som spiller musikk og drar med seg bevisstheten til samme kosen hvor plussgradene akkurat nå befinner seg.
Han hører på yndlingsartisten sin mens han trasker nedover åsen. Nei, han lytter.
Han lytter til alle låtene om tusen, om engler, om tapt fortid og bitterhet satt i system.
Han elsker hvert ord, hver basstromme og melodien fungerer som sjokoladesaus på velværesansene hans.
Mellom sangene hører han hvor snøen under skoene også knirker i dag. Hvert steg blir til to knirk. Hel, tå, hel, tå.
For hvert tyvende skritt blir han forbigått av skyggen sin når han passerer under gatelyktene. Det er helt mørkt ute og så tidlig at ingen andre ting er ute og beveger seg.
Desto flere lys i omgivelsene, desto flere små glimt.
Han har sett dette fenomenet siden så lenge han kan huske, men akkurat nå ble han plutselig oppmerksom på hvor vakkert det er.
Når snøen er iskald og krystallene som dannet den fremdeles er uberørt.
Når alle lysene danser med snøekrystallene for å lage bittesmå diamanter som skinner og skinner.
Over broen og litt til så er han fremme.
