Sukkerspinn

Skoene hans presser gresset fremover til det ligger flatt. Med brukne rygger i hvert fotspor.
Kraftlinjene er det som er mest fascinerende å se på mens trasker over engen i dette enorme landet. 
Luften fylles av sus fra motorveien, men han hører bare fuglene. 

Bak han ligger hotellet. Barndommen. Fortiden. 

For hvert skritt. For hvert nye flate gresstrå øker perspektivet. 
Fortiden var ikke så fin. 

Den nyervervede friheten får fortiden til å føles trang og innelåst. 

Men nå er verden hans igjen.
Alt er hans. Tiden. Livet. Og alt han vil ha. 
Og tankene. Tankene som måtte låses ned og gjemmes.

De åpnes som en skattekiste i Zelda. Med kjærlighet, lys, glitter og fanfare.
Men aller mest føler han seg som en løve på utsiden av buret. 


---



Nå er alt ekte.
Nå er alt som det skal være.
Nå kan alt annet brenne.
Nå kan man kaste kartet. Reglene. Og gitteret.

Jeg elsker dette.
Jeg har drømt om det altfor lenge. Men jeg hadde aldri trodd at følelsen skulle være så fantastisk. At de ventet på meg. Det er sound of music og shawshank redemption i stereo.


Og ja.
Almost forgot.

tiny. vessels.

for så veldig lenge siden.