I det siste har det skjedd noe spesielt.
En liten kattunge fulgte etter meg hjem.
Den var veldig søt. Veldig tillitsfull. Nesten sjarmerende.
Vi kommer godt overens vi to. Det er noe spesielt med denne kattungen som gjør at vi passer perfekt i hverandres selskap.
Og når den ser på meg når jeg har den i fanget, så er det noe helt nytt.
Nesten spennende.
Men den har et navneskilt rundt halsen.
Det er ikke min kattunge.
Men likevel, jeg tror den har det bedre hos meg enn hos noen andre.
Jeg vet det. Vi er like vi to.
Skulle nesten ønske det var en kattunge…
Og ikke ei jente
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
