Dere vet det, ikke sant?
Desto mer man føler, ofrer og gir av seg selv.
Man mister alt.
Følelsene bobler midt oppi det. De stiger og kribler.
Men uansett hvor mye man fikk, så mister man det.
Det er nesten slik at man blir sittende igjen med en gjeld av følelser.
En gjeld som bare tid kan betale tilbake igjen.
Så hva er vitsen?
Å gi bort følelser er det samme som å skrive under på en kontrakt der man godkjenner at man mister de på en mye verre måte enn man fikk de.
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
