Jeg trenger noe å holde meg fast i nå.
Noe som ikke faller bort eller faller fra hverandre.
Slik som delene av meg holder på å gjøre.
Det er Konstantin minus 1 igjen.
Men jeg var nær. Det skal jeg ha.
Det nærmeste jeg har vært siden palindrom-året.
So I write a letter, from a one-way train,
But i don’t think you’ll read it at all
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
