Jeg får ikke ut den siste resten av deg fra det vesle, ensomme hodet mitt.
Men en ting er faen så sikkert, vesla:
Du skal ikke få noe mer inn i det.
Du er ikke velkommen her.
Go away.
Og hvis du vet dette nå har du brutt løftet ditt om å aldri snike på bloggen min.
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
