12. januar 2009

Lysergsyredietylamid

Det var ikke til å komme utenom.
2oo9 ventet bak 31. desember likevel.

Jeg trengte en slags dommedag.
Ikke at jeg er stor fan av brennende himler og barn, men det er ikke til å komme fra at hverdagen kunne trengt et ekstra piff.

Livet mitt er en jævla grandiosa i slik forstand.
Det er rett og slett ikke til å holde ut.

Fallskjermhoppingen min holder meg paradoksalt nok levende.
Jeg er kronisk og uhelbredelig avhengig av adrenalin for å holde det gående.
Nå er det off-season for hoppingen, og jeg kjenner abstinensene krype opp i meg som larver på en husplante.

Neste base i livet mitt er, akkurat ja, BASE.

I mellomtiden har jeg en educational funfact til dere.

LSD er på 14. plass av farlige rusmidler.
Alkohol er på 5. plass.
LSD skaper heller ikke fysisk avhengighet.

Grunnen til at LSD er farlig er at man mister respekten for omgivelsene 
(les: denne bussen stopper jeg lett med bare armene).

Skal vi leke litt?