Det er to og et halvt år siden sist jeg skrev bokstaver her. Man kan vel si at selv om verden ser likedan ut fra utsiden, så er alt forandret.
+44 synger at universet kunne ikke brydd seg mindre om hva som skjer på jorden. Jeg kan ikke klandre hverken +44 eller universet.
Det er sommer ute nå. Det irriterer meg ettersom jeg sitter på et hotellrom og ikke har noen å dele været med. En sykkel hadde egentlig vært nok, men det er ingen sykler her heller.
Når jeg tenker meg om, så er det ingen som har link til denne bloggen. Ingen jeg vet om iallefall. De som vet hvem jeg er, kan jeg telle på én hånd. Kanskje tilogmed én finger. Hei.
Og likevel tør jeg ikke skrive alt jeg tenker. Hah.
Her, kos dere med dette.
Det er meg når jeg lever.
