Dette er kapittel dos.
Jeg har på alle måter et annet liv nå enn hva jeg hadde i 2007 og 2008 når denne bloggen blomstret av tankene mine.
Nå har jeg gitt den et nytt hjem. Nye farger.
Jeg brukte mer enn en halvtime på å lage til dette, og jeg må ubeskjedent innrømme at jeg begynner å bli fornøyd med rammene for alle ordene jeg dytter ut i verdensrommet på denne måten.
Spørsmålet er om jeg har noe interessant å komme med.
Bloggen er fremdeles hemmelig. Hemmelig og uten muligheter for kommentarer. Så hvorfor skal jeg bry meg om hva jeg skriver?
For the record så sitter jeg i Chile nå. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke kjenner andre enn meg selv i hele Sør-Amerika akkurat nå.
Altså, jeg er helt alene her nede.
Men om noen timer skal jeg hjem igjen. Work here is done.
Jeg blir hjemme iallefall for en liten stund før jeg på nytt må fly langt bort til et sted jeg foreløpig ikke vet hvor blir.
For nesten 5 år siden skrev jeg et innlegg om alt jeg manglet i livet mitt. Jeg trengte ny bil, ny leilighet, ny kjæreste, ny utdannelse og ny TV.
Det slår meg at alle de tingene nå er i boks.
Jeg kan til og med slå fast at jeg har et helt nytt liv.
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
