29. oktober 2012

Minus én

Det er noe spesielt med sokker.
Ja, sokker. De du har på føttene.

Det er underlig at ingen vitenskapelige tidsskrifter har nevnt dette fenomenet.
Jeg hever øyenbrynene over at av alle eksperimentene som pågår ved atomforskningssenteret i CERN, så er ikke sokker innvolvert i noen av de. Iallefall ikke i noen meg bekjent.

Man skulle tro de hadde ressursene.

Fenomenet jeg har i tankene handler om sokker når de er i vaskemaskinen.
Det er jo velkjent at sokker ikke nødvendigvis kommer ut av vaskemaskinen i samme antall som de dro inn med.

Jeg tror det skjer i løpet av sentrifugeringen.
Når noe går rundt og rundt i høy nok hastighet, og med sokker til stede så vil *noe* skje.
Jeg vet ikke hva, men det innebærer at minst én sokk forsvinner.

Kanskje dannes det et ormehull som sender sokkene mine på uendelige reiser i det utenkelige. 
Kanskje sprekker romtiden, og sokkene faller ned i et hull av ingenting.

Kanskje snakker vi om en regelrett tidsreise som sørger for at man i fremtiden er selvforsynt av varme fotplagg. Jeg mener, hadde de blitt sendt bakover i tid ville man nok gravd opp noen til nå. Jeg har til nå ikke lest overskrifter om huleboere med tennissokker. Selv ikke ötzi, han som ble funnet i en isterning på størrelsen med en folkevogn hadde sokker på. Man skulle da tro at kjendisene hadde fått sokker hvis det fantes?

Nei. 
Det må være tidsmaskin mot fremtiden.
Eller via den sprukne Romtiden til et parallelt univers.
Forøvrig tror jeg at både kulepenner og minnepenner har noe til felles med sokkene. De også bare forsvinner.

Et sted har de iallefall nok av penner, nok av sokker og nok bærbar lagringsplass.