Lukten av svidde broer

Det er lenge siden nå.

Lenge siden jeg alltid hadde parafin og fyrstikker på innerlommen. 

Rundt meg ligger de fleste broene i aske og ryker i vinden. Jeg liker det.
Jeg likte både bålet og skrikene.
Det er trolig noe galt med meg.

Jeg ser at det er noen som forsiktig prøver å bygge opp noen av broene sine. De begynner i den andre enden. Forsiktig.
Som kaniner som dukker opp av hullene sine etter skogbrannen.

Jeg liker tanken på at de kan få bygge opp broen sin i fred og ro før jeg kommer med fyrstikkene igjen.
Det er nok noe som er underutviklet i den delen av hodet mitt som burde inneholdt empati.