7. november 2012

Røde Stjerner

St. Petersburg.

Det var ikke hit jeg skulle. Jeg skulle til Kina.


Her er det akkurat så stereotypisk kommunist-østblokk-trist man ville forventet om man aldri hadde sett annet enn James Bond-filmer fra 70-tallet.
Til og med været er med på spøken. Med regn, sludd og vind. 


Og gjett hvem dette er sin skyld, dere.


En som visstnok kaller seg vladimir putin hadde ringt Direktøren. 
 ... som igjen ringer avdelingsdirektøren, som igjen ringer manageren. 
Min manager.

Jeg vet ikke hva putin henstilte Direktøren om, men det ble med ett organisasjonens høyeste prioritet at noen fra mitt team innfant seg i St. Petersburg umiddelbart.



Jeg har bestemt meg for å holde ut her i ti dager. 
Om ti dager blir jeg enten deprimert, eller som en av de.