Tom Scene, Tom Sal, Piano

Det er nesten slik det er.
Jeg står på verdens største scene og titter utover en enda større sal.
Tom er den.

Akkurat som meg.
Sammen med meg på scenen er det et tynt lag med støv og en stakkarslig tropp med hybelkaniner som ikke helt vet hvor de skal gjøre av seg.

Det eneste som holder meg med selskap her i denne nærmest uendelige, herlige, tomme salen er et piano. Uten støv på. Uten pianist akkurat nå.
Faktisk så setter jeg pris på tomheten. Jeg trenger en tom sal når man skal dumme seg ut eller vise seg fra innsiden.
Jeg setter pris på pianoet også. Det var det eneste som tittet i min retning på julaften.

I bakgrunnen synger noen på svensk om en som heter Frank. Det går åpenbart ikke så bra med ham; "Han fångade sparken med huvudet..."
Heldigvis går det bedre mot slutten.
Akkurat som på ekte.
"It's not over until everything's OK. If it's not OK, it's not the end". 
Logisk.

I et kuøye på veggen kan jeg se ut. Det er is så langt øyet kan se. Hvis jeg tok et bilde og fortalte noen at det var på Nordpolen ville mannen i gaten akseptert det uten spørsmål.
Men landskapet beveger seg. En film ville med andre ord ikke overbevist mannen i gaten.
Jeg og scenen min befinner oss på en skip i Canada som akkurat nå pløyer seg fremover i et ødeland av en halv meter tykk is. 50 meter fremover... så stopp. Noen hundre meter bakover for å ta ny fart og kave seg enda noen meter inn i isen. For 12 timer siden lå jeg på en hotellseng og ante fred og absolutt ingen fare. Jeg så Hunger Games og det var akkurat begynt å bli spennende når noen ringte og sa de var klar. Klar for hva? Og nå er jeg her.

Den tomme salen og pianoet er milevis herfra, men likevel nært nok.
Nært nok for meg.





Jeg har forresten registrert at man har byttet år. Igjen.
Nå er det 2014. Fremdeles uten flygende biler.
Når jeg gikk ut av ungdomsskolen hadde jeg ledd av vedkommende som skulle prøve å få meg til å tro at 2014 ikke innebar tusen meter høye glassbygninger med flyvende biler.
Jeg begynner å mistenke at det ikke blir en realitet neste år heller.