Det var en ny og veldig spesiell følelse som bredte seg utover meg fra innsiden og til utsiden og litt til.
Jeg hadde handlet på butikken. Alt var på plass i vogna. Eller i kurven, jeg husker ikke. Jeg var på home stretch og på strak vei mot kassa fra kjøttdisken 40 meter lenger innover i butikken.
To meter fra kassen ser jeg avisene.
Over hele forsiden var det bilde av et ansikt jeg hadde dyrket et enormt hat for gjennom hele barndommen.
Funnet død.
Det er her Konstantin bor. Dette er Konstantinsk.
