Fordi jeg kan høre deg sove nå.
Fordi jeg kan se deg for meg der du ligger. Så uendelig vakker og fredfull.
Til å ta pusten fra meg. Til å få Tornerose til å føle seg som en mindre sjarmerende snorkedame til sammenlikning med deg.
Fordi du er det du er.
Usammenliknbart alt annet.
Jeg var på vei inn til deg.
Inn til soverommet bare noen meter herfra. Pusse tennene, ta ut linsene.
Tok meg selv i nok en imaginær samtale hvor jeg pratet om deg.
Det hodet er fullt av renner munnen over med.
Det man ikke klarer å la være å tenke på klarer man ikke la være å snakke om.
Du er den hodet mitt er fullt av.
Jeg tenkte at i dag er en fin dag å la deg få vite det.
Det er Valentine's day om 4 minutter og 35 sekunder.
Når du ligger i armene mine og ser på meg mens alt lyset i rommet anstrenger seg for å få lov til å skinne i øynene dine spikrer du fast forelskelsen min for deg.
Den er rimelig godt fastspikret nå. Men det stopper deg ikke.
Ingenting stopper deg.
Du fortsetter å skinne for meg. Du fortsetter å være så uendelig snill og god.
Gavmild på kjærlighet og små overraskelser. Og lapper.
Jeg har ingen mulighet til å forstå hvorfor jeg er heldig nok til å få noen som deg.
En liten sivilingeniørpike med nett, sexy kropp, langt brunt hår og dype, mystiske øyner. Som vet hvordan de skal virvle opp sommerfugler i den feromonnedlessede kroppen min.
Så.
Jeg ville bare si takk.
Takk for alt du er for meg.
For alt du gjør for meg.
Og alt du ønsker vi skal bli sammen.
For jeg vil bli med deg.
Til akkurat dit du vil.
-gutten din