Tusen steder

Opp. Ned. Bort. Øst. Vest. Bak.

Jeg har vært alle steder.
Denne planeten er erobret. Beseiret. Oppdaget.

Jeg har sett tusen typer mennesker. 
Tusen typer ansikter. 
Tusen typer kropper og minst tusen typer neser.

Den siste så jeg 28. august litt over klokken åtte på morgenen. 
En type menneske som jeg aldri har sett før. En type som var overlegen.

Jeg følte meg som en bonde fra 1700-tallet skryte om hester mens en Lamborghini rullet forbi. Hester ble herved uinteressante. 

Den 11. oktober ble hun min. Jenten ble min. Overmennesket. Gudinnen. 
Vi er rødt og vi er blått. Vi blandet oss til noe nytt. 
Noe som fikk lilla til å føle seg som tredje hjulet på vognen. 

Vi er i en annen dimensjon. 

Vi er Laplace. 

Alle andre andre er tid. Bortkastet tid.


Men jeg er borte fra henne igjen. 1200 kilometer denne gangen. 
Vi er en invers funksjon. Avstand gjør sterkere. 
Avstand gjør finere. Som forrige gang. 

Man slipper en dråpe på en annen dråpe. 
Med de to rette dråpene blir det fyrverkeri.