Draaben

Det ligger et frø under bakken.

Fremdeles.

Våren er long gone, men frøet ligger der enda. Rett under bakken.
Venter.
Er … helt … klar.

Det venter på den rette dråpen.
Dråpen som er så rett at frøet kan blomstre som en eksplosjon av farger så dype og sterke at regnbuer krummer seg i støvet. Blomstre og danne noe så vakkert at alle de andre blomstene i nærheten vil visne i sjalusi.

Men dråpen må være den rette. Først da blir blomsten perfekt.
Det kan ikke bli noe halvveis.
Ingen løvetann denne gangen.

Nei, frøet skal bli noe perfekt noe. Frøet og dråpen.

Så hvor faen blir den av?