Nice and Easy

Klokken er 11:12 på kvelden.

Hun står i døråpningen sin og han føler den kjente følelsen som alltid kommer når han ser henne.
Den som mest av alt kan minne om en fontene på innsiden av kroppen.
En fontene av stjernestøv og glitter.

Hun stjeler et kyss straks han kommer innenfor døren og leder han videre inn til leiligheten sin mens han spent følger etter. Hun har på seg en tynn, løstsittende t-skjorte som avslører hvor gudommelig kroppen hennes ser ut på undersiden.

I løpet av 47 sekunder ligger de på sengen hennes. Kroppene deres har mye på hjertet. De har savnet hverandre og lengter etter å vise det.
De snakker samme språk og dialekt. De danser sammen som om de aldri har gjort noe annet.

Men de tøyser ikke. De finner ikke på noe slikt.
For dette er ikke tull. Dette skal bli seriøst. Kanskje. Han håper.
Det kan virkelig bli noe bra noe. Og da tar man det rolig.

Han har god tid. På noe så godt kan han vente for alltid.
Nesten iallefall.

Han drar etter litt over tjue minutter med kyssing og kosing og et par kjærlighetserklæringer.
Hun skal få sove. Alene. Begge vil sove sammen, men begge vil glede seg. Man åpner ikke julegaver 5. desember heller. Det føles best når man har ventet til tiden er inne. Til alt er rett.

 På veien hjem blir han redd.
Han har nettopp tenkt at det kanskje bare er et tidspørsmål før de er kjærester.
Han forbanner seg selv og tenker på alle de gangene ting går til helvete når han har tatt ting for gitt.
Mennesker har blitt drept når de har tatt ting for gitt. Og hjerter har blitt knust.

Han bestemmer seg å ikke ta en eneste ting i verden for gitt. Selv ikke hjertet til Gudinnen.
Hun er overbevisende når hun forteller han om hva hun føler og tenker. Han setter pris på det, men passer på å roe seg selv ned etterpå for å ikke bli skuffet en gang i fremtiden.

Nice and easy does it.
Nice. Easy.

Så kanskje Gudinnene fremdeles vil ha ham.

Og de kan bli perfekte sammen.